Bak rattet for det grønne skiftet i rehabiliteringsprosjekt

Skrevet av Bendik Løfaldli

 

Isak D. Westgaard AS gir kundene helhetlige løsninger for miljøhåndtering og containertransport. De har en misjon om å sitte bak rattet for det grønne skiftet og tar sitt eget miljøansvar på alvor. Selv jobber Westgaard for å sikre og utvikle mest mulig bærekraftige prosesser og praksiser. De oppfordrer alle sine samarbeidspartnere til å redusere mengden avfall, og være bevisste på å resirkulere – slik at CO2-avtrykket blir så lite som mulig.

 
 
 

40-prosent-næringen

 

«Bygge-, anlegg- og eiendomsnæringen står globalt for 40% av utslippene, 40% av ressursforbruket og ikke langt unna 40% av verdens energiforbruk. BAE-næringen må derfor spille en nøkkelrolle for at vi skal nå klimamålene» (SINTEF, 2020). Man må tenke annerledes når det gjelder gjenbruk og begrensning av avfall fra byggeplass dersom vi skal nå målene regjeringen har satt for klimakutt.

Westgaard hadde vokst ut av sitt eksisterende kontorbygg og vurderte sammen med byggeier, Børstads Eiendom AS, mulighetene for oppgradering eller utskiftning av bygget. I slike tilfeller har byggeiere to alternativer. Enten rive eksisterende bygg, for så å sette opp et helt nytt bygg, eller rehabilitere eksisterende konstruksjon og i tillegg utvide bygget. Som et steg i riktig retning valgte Børstads Eiendom å rehabilitere og utvide det eksisterende administrasjonsbygget. Resultatet var positivt både for klimaet og økonomien.

 

Real oppgradering

Før oppstart av prosjektet var lokalene til Westgaard en enkel etasje i underkant av 300 kvadratmeter, pluss fire provisoriske kontorbrakker på taket. Etter gjennomført ombygging har de beholdt samme grunnflate, men bygd på en etasje til og dermed fordoblet bruttoarealet. Den økte størrelsen medførte et økt antall kontorplasser, større og bedre garderober, egen garderobe for kvinner og en generelt økt standard på bygget. I tillegg til den økte størrelsen på bygget ble det muliggjort ansettelse av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne ved at det ble opprettet flere handicaptoalett. Det ble også montert en løfteplattform som muliggjør enklere forflytning av personer og varer mellom etasjene. Prosjektet førte til en bedre arbeidshverdag og en mer effektiv utførelse av arbeidsoppgavene til de ansatte i avfallshåndterings- og transportfirmaet. Den nye etasjen i bygget er noe større enn hva Westgaard selv behøver på dette tidspunktet, noe som kan gi en ekstra inntekt i form av utleie og gir i tillegg rom for videre vekst av firmaet.

 
 

Første etasje har gjennomgått en reell rehabilitering. Vinduer, vegger, gulv og tak har blitt beholdt slik det var. Innvendig har varmtvannsberederen, grovvask til garderobene og varmeradiatorene blitt beholdt. Utseende på etasjen har derimot fått store endringer. Trange og mørke lokaler blitt åpnet opp for å gi større plass og åpne opp for mer lys, samt innvendige vegger, tak, og golv har blitt fornyet for et penere utseende. Yttervegger er oppgradert i form av etterisolering og ny fasade. Andre etasje er et nybygg, og dermed er alt der nytt og oppfyller kravene i gjeldende tekniske standard.

 
 
 
 

Ved en slik hovedombygging som ble utført i dette prosjektet skal i utgangspunktet kravene i byggteknisk forskrift, TEK17, oppfylles for hele bygningen. Skulle man oppfylt kravene til U-verdi (varmegjennomgangskoeffisient) i TEK17 i første etasje, ville det ført til et mer omfattende arbeid. Dette innebærer økte kostnader og ikke minst økt klimagassutslipp og avfallsmengde. Selv om det ikke eksisterer en etterlengtet «Rehab-TEK», så er det mulig å søke om fritak fra tekniske krav dersom det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. I dette tilfellet ble et slikt fritak innvilget for første etasje, og det gav følgelig fordeler.

 
 
 

Mindre avfall og lavere utslipp

Den valgte løsningen førte til både økonomiske besparelser for byggeier og positive gevinster for klimaet. Byggeier oppnådde en markant kostnadsbesparelse som følge av reduserte kostnader knyttet til innkjøp av nye byggematerialer og levering av byggavfall. En sammenligning mellom erfaringstall fra NHPs kildesorterings-veileder og Innherred Entreprenørs egne tall, viser at de sparte omkring 173 tonn med avfall ved å beholde første etasje kontra å rive hele og bygge nytt. De oppnådde et redusert klimaavtrykk som følge av mindre behov for produksjon av materialer og transport av nye materialer til bygget. Videre reduksjon av klimaavtrykk ble oppnådd ved å la grunnen og konstruksjonen i første etasje stå, siden de da unngikk behovet grunnarbeid. Dermed ble behovet for transport og drift av anleggsmaskiner og masser eliminert. Den totale varigheten av prosjektet ble følgelig betydelig kortere. Til slutt hadde Westgaard et ønske om at den daglige driften på kjøretøyvekta like ved bygget skulle operere som vanlig, og var derfor avhengig av at vektkontoret var stengt så lite som mulig. Siden behovet for rivnings- og grunnarbeid ikke var til stede, kunne vekta stå i fred og benyttes som vanlig under hele prosjektet.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utviklet et verktøy for beregning av klimagassutslipp fra materialbruk i forbindelse med bygging. Verktøyet beregner utslippet av CO2-ekvivalenter forbundet med byggingen og driften av et næringsbygg over en tidsperiode på 60 år. Verktøyet er basert på nasjonale referansenivåer beregnet i en studie gjennomført for Enova. Verdiene som kommer fra verktøyet er følgelig ikke helt nøyaktige, men gir en god pekepinn på utslippsmengden i forskjellige byggeprosjekter. Tallene fra beregningene viser at byggingen og driften av bygget i dette prosjektet, vil ha et totalt utslipp på 102 tonn CO2e over en tidsperiode på 60 år. Dette inkluderer utslipp fra produktstadiet, gjennomføringsstadiet og bruksstadiet. Beregningene viser at dersom et likt bygg skulle blitt konstruert fra bunnen av, ville utslippet blitt 226 tonn. Selv om utslippet i forbindelse med sanering av bygg er usikre, tilsier tall fra LCA-studier at utslippet i forbindelse med sanering av et bygg på denne størrelsen ville blitt anslagsvis 23 tonn CO2e. Dermed ville det totale utslippet av CO2e ved et nybygg blitt 249 tonn, tilnærmet to og en halv ganger høyere utslipp enn i dette prosjektet.

 
 

Viktig samarbeid

 

Bærekraft og miljø har gjennomgripende fokus hos oss i Spera. Det krever kontinuerlig innovasjon og utvikling. Vi ønsker å være i front for nye fremtidsrettede gjennomførings- og arbeidsformer. I dette prosjektet har Spera bidratt som byggherreombud, SHA-koordinator og arkitekt, og er meget fornøyd med samarbeidet med Børstads Eiendom og Innherred Entreprenør. Sammen er vi tilfreds med gjennomføringen og resultatet av prosjektet. Slike prosjekter er med på å tilegne viktig kunnskap og erfaring om hvordan byggeprosjekter kan gjennomføres så klimavennlig som mulig, uten å gå på bekostning av sluttresultatet.

 
 
 
 
Forrige
Forrige

Er du et Spera-Talent?

Neste
Neste

Jon Fredrik VDC sertifisert